Bønn i og utenfor de religiøse rammer

Av Leiv O. Holstad Dette med bønn, bønnebarn og bønnesvar kommer igjen i flere av artiklene i denne utgaven av Maritanytt, derfor vil jeg si litt om dette som de aller fleste mennesker har et forhold til, selv om flertallet helst ikke snakker åpent om det. Bønn kan være så mangt, fra formfullendte ytringer gjennom lovprisning og tilbedelse i religiøse omgivelser til forpinte klagerop i desperate situasjoner. Mange tror at man bare kan henvende seg til Gud i fromme ordelag, men det kan man ikke si om profeten Jeremia når han utbryter: "Herre, hver gang jeg tretter med deg, så har du alltid rett" (Jer. 12,1). En annen av Bibelens profeter anklager Gud i et helt kapittel fordi Han ikke griper inn mot verdens elendighet og urettferdighet, og sier så; "nå vil jeg stille meg her på vaktposten for å se hva Han (Gud) vil si som svar på mitt klagemål" (Hab. 1,1-2,1). Selv om verken Jeremia eller Habakkuk fikk det svaret de ønsket seg, fikk de likevel svar, noe du vil se ved å lese hele boken deres. Et annet resultat av deres anklager mot Gud, var at de fikk "luftet ut" sine frustrasjoner, noe som er sunt for ens sjelelige helse. Prostituerte som ber Hos mange av de prostituerte og de rusavhengige vi har kontakt med gjennom Maritakafeen, gate- og fengselsarbeidet, er bønn en naturlig del av hverdagen. Lengselen etter Gud er stor, og det siste året har vi delt ut mer enn 400 bibler til de utenlandske jentene som samles på Maritakafeen. I disse miljøene er ofte bønnene direkte og handler om konkrete behov, men i noen religiøse miljøer er bønn en gjentatt, monoton oppramsing av ord, noe som kritiseres av Jesus i Bergprekenen. Der viser Han oss at bønn ikke handler om å ramse opp mange ord eller om å fremvise en from, religiøs oppførsel, men om å ha en relasjon med Gud som er en omsorgsfull Far. Salige er de fattige De fattige er de som mangler noe. I så måte er vi i Maritastiftelsen blant disse. Vi stilles ofte ovenfor nye utfordringer hvor vi har store behov. Derfor har bønn blitt en naturlig del av vår virksomhet. Ofte svarer Gud ved å bruke ulike mennesker til å fylle våre behov, men noen ganger griper Han direkte inn ovenfor den enkelte. Mitt eget liv ble radikalt endret og sannsynligvis reddet fordi noen ba for meg. Siden dette skjedde, har jeg hatt gleden av å se mange andre som var regnet som håpløse, få et nytt liv gjennom egne eller andres bønner. Vi er veldig takknemlige for alle dere som ber for oss og dere som kanskje uten å vite det har blitt en del av bønnesvaret. Vi vet at mye av det vi opplever av gode resultater i Maritastiftelsen kommer av dette.

Overdoses versus deaths related to drugs

 By Leiv Holstad

According to Norwegian statistics on deaths related to drugs, more than 4000 young people died from overdoses on drugs between 1980 and 2008. When I produced the first Marita movie back in 1983/84, I focused on overdoses. In one of the movie scenes we fixed a drug addict’s funeral.

The coffin was lowered into the grave, and the song “Farewell Marita” could be heard while death notices with first name and age on many of my personal friends who died from overdoses were shown. To be sure that we had the right information I contacted the Police and was given access and permission to see the files on persons who at that time had became part of this tragic statistics.

That was a sad experience. I found the names of many I already recognized and knew about, but also names on more friends I still did not know had died. Among them I also found the name of the latest girlfriend I had when I was still on drugs.

When I came to my senses I asked the policeman: Are these all?

Yes, he answered. But I did not find “Jazzen” (The jazzy one) there? Well, I do not think he died from an overdose? The policeman said. No, he died from liver failure, I replied, but his liver was damaged by drug abuse. Neither did I find his wife, Sissel. She had been shot in a drug clash. Nils was not there either; the bus ran him down after taking some LSD. “Krølle” (The curly one) hanged himself in Oslo Prison when he was on a bad comedown. None of them died from overdoses, but they died due to other reasons, the policeman said. Therefore they are part of other statistics.

So what is my conclusion after all this? The deaths due to drugs are more than the statistics tell us. To even think about this could make us all lose courage, but actually we are quite many who survived! Through the effort of Marita Foundation and similar organizations, many have been helped out of a heavy drug abuse. In our web news you can find some stories concerning this.

In this way we have made this tragic statistics look a little less than it would appear otherwise. Thank you to all who join us in this battle!

 

Tilbakemeldinger

Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Også gjennom 2009 har vi nytt godt av Maritastiftelsens engasjement for innsatte på Ila fengsel, både gjennom regelmessige gudstjenester og ved enkelt besøk. Allerede på et tidlig tidspunkt i soningen inviteres de til å ta kontakt med innsatte som ønsker det. Gjennom årene har de etablert en stor grad av troverdighet både i forhold til ledelsen ved fengselet og innsatte. De har også kunnet tilby frigang.

Vi erfarer hvor viktig det er for mennesker etter lang tids soning, at de har et godt etablert nettverk som ramme rundt livet. Det gir økt trygghet og bidrar til til å øke livskvaliteten. Vi vet jo også at der mennesker endrer sitt verdisystem, synker tilbakefallet til ny kriminalitet vesentlig.

Uten samarbeid med seriøse og troverdige frivillige partnere står vi i kriminalomsorgen langt dårligere rustet til å nå de mål vi har satt oss. Å skape muligheter for endring av den kriminelle adferd og dermed bidra til å redusere kriminaliteten i vårt samfunn. Vi ser forsatt frem til videre samarbeid med Maritastiftelsen.

 (Fengselsprest Odd-Cato Kristiansen, 20.11.09)

 

Takk for at Maritastiftelsen har hatt gudstjenestlig møte og sosialt samvær i fengselskirken ved Ila landsfengsel den siste søndagen i måneden gjennom hele fjoråret, og for at dere fortsetter med dette i 2001
Deres deltakelse betyr mye med tanke på å legge grunnlaget for en ny start for de innsatte, samt å gi dem mulighet for et tilholdssted og et nettverk når de kommer ut av fengselet.

Takk også for deltakelse på noen av bibelgruppemøtene ifjor. Håper samarbeidet kan styrkes på dette ormådet i det år vi nå er inne i.

(Fengselsprest Terje Schrøder-Nielsen, 18.01.2001)


Oslo fengsel

Maritastiftelsen er en av flere grupper som er ansvarlige for jevnlige sosiale fellesskap for innsatte i Oslo fengsel. En gang i måneden har de møter både på avd A og på avd B, hvor de bl.a. alltid har medbrakt kaker m.v til alle deltagerne. Medlemmer i Maritastiftelsen har jevnlig samtaler med enkelt innsatte med sikte på oppfølging etter løslatelse. Maritastiftelsen har 2009 avholdt regelmessige gudstjenester en søndag i måneden for innsatte i Oslo fengsel avdeling B. Dette samarbeidet ønsker vi skal fortsette.

Prestene ved Oslo fengsel er meget godt fornøyde med det tilbudet som Maritastiftelsen gir til de innsatte. Maritastiftelsen er trofaste i arbeidet, ordentlige og pålitelige i sin arbeidsform og viser en genuin interesse og respekt for den enkelte innsatte. Stiftelsen har en del tilbud utenfor fengselet som innsatte kan dra nytte av når de løslates, blant annet arbeidstrening og alternative ikke kriminelle nettverk. Det er avgjørende å presentere dette under soningstiden. Maritastiftelsen evner også, for flere innsatte, å opprettholde kontakt etter endt soning. Samarbeidet med fengselsprestene er ukomplisert og greit. Vi ønsker at Maritastiftelsen kan fortsette sitt gode kontaktarbeid i Oslo fengsel.

(Fengselsprest avd. B, Reidar Faanes og Fengselsprest avd. A, Terje Auli,  19.11.09)

 

Maritastiftelsen er en av flere grupper som avholder regelmessige møterfor insatte ved Oslo Fengsel. En gang i måneden har de møter både på avd A og på avd B. Dessuten har flere av medlemmene i Maritastiftelsen over tid samtaler med enkeltinnsatte.

Prestene ved Oslo fengsel er meget godt fornøyd med det tilbudet som Martastiftelsen gir de insatte. Maritastiftelsen er trofaste i arbeidet, ordentlige og pålitelige i sin arbeidsform og viser en genuin interesse og respekt for den enkelre innsatte. Maritastiftelsen evner også, for flere insatte, å opprettholde kontakten etter endt soning. Samarbeidet med fengselsprestene er ukomplisert og greit.

Vi ønsker sterkt at Maritastiftelsen kan fortsette sitt gode kontaktarbeid i Oslo fengsel.

(Fengselsprest Harald Bekken, 17.01.2001)

 
Ullersmo fengsel

Maritastiftelsen er med på gudstjenester hver tredje søndag i måneden, både på Ullersmo og ved Kroksrud. Først en gudstjeneste på Ullersmo og senere på søndagen ved Kroksrud.De er et team på 5-8 personer, som leder og deltar aktivt under gudstjenestene. Det siste året har de ofte bidratt med minikonserter inn i gudstjenestesamlingen. Dette har de innsatte satt umåtelig stor pris på. Gjennom gudstjenestene får de kontakt med enkelte innsatte og følger dem personlig opp under og etter soning. Noen av de innsatte har de også kontakt med før påbegynt soning på gatenivå, og besøker dem mens de soner. I år har de brukt  mye tid og krefter på noen som karakteriseres som notorisk kriminelle og farlige voldsforbrytere. De oppnår gode resultater når de får kontakt.

De senere årene er Ullersom mer og mer preget av slitne narkomane. De fleste av våre innsatte sitter enten som importører, selgere eller selv storforbrukere av narkotiske stoffer. Maritastiftelsen har mye erfaring på forebygging og behandling av narkomane. Av de kristne gruppene som kommer inn på Ullersmo, er det Maritastiftelsen som kjenner gata og gutta best.

Marita har et nettverk som kan fange opp noen etter løslatelse. Bare det å ha et slikt tilbud, er i seg selv verdifullt. Denne biten av deres arbeid har fått stor fokus, da vi ser gjengangerfenomenet her ved fengselet. Rusproblematikken ligger i bunn av "svingdør effekten".

Det siste året ser vi at enkelte av våre innsatte har fått et nytt håp om en ny fremtid gjennom deres arbeid. Dette er viktig for den enkelte, for familiene og for samfunnet. Arbeidet er krevende, både med tanke på faglighet, tid, penger, krefter og tålmodighet. For oss prester på Ullersmo og Kroksrud, er Maritastiftelsen en av våre beste samarbeidspartnere

(Fengselsprest Odd E. Gjøen, 16.11.2009)

 

(...) Trond Akerholt fra Maritastiftelsen har vært på besøk på Ullersmo både med tanke på gudstjenester hvor han har preket, og til samtaler med meg angående arbeid blant fangene. Vi planlegger nå bibelgruppe på Kroksrud i samarbeid med Maritastiftelsen. Akerholts kunnskaper og erfaringer har vært til stor nytte for oss.

(Fengselsprest Trygve Eriksen, 16.01.2001)

 
Bredtveit fengsel og sikringsanstalt

Maritastiftelsen gjør avtaler med enkeltinnsatte om å komme på besøk for ene-samtaler. I tillegg holder de av og til kontakt også etter løslatelse. Særlig det siste kan være av stor verdi fordi organisasjonen har et arbeid, møtesteder og engasjerte frivillige som på denne måten kan møte tidligere innsattes behov for gode relasjoner, og gode miljøer og nettverk etter soningen.

(Fengselsprest Kjersti Wernø, 04.12.09)

 

Maritastiftelsen har drevet frivillig arbeid på Bredtveit i mange år. De har en stabil gruppe med frivillige som kommer og har møte / hyggekveld for innsatte en kveld per måned. Arbeidet er stabilt, og framstår som et viktig tilbud til insatte. De aktive i Maritastiftelsen har også kjennskap til, og kontakt med noen av våre insatte i forbindelse med sitt gatearbeid, noe som styrker betydningen av deres engasjement her inne i fengselet.

De er opptett av å utvikle tilbudet ytterligere, og er godt igang med dette; bl.a. i form av ettervernsarbeid for rusmisbrukere.

Maritastiftelsen har et meget ryddig forhold til de formelle krav fengselet stiller når det gjelder frivillig tjeneste. Mitt inntrykk er at de etterstreber kvalitet i sitt forhold til ansatte og innsatte; mitt samarbeid med dem har vært, og er godt.

(Fengselsprest Kjersti Wernø, 26.01.2001)