Mange nye satsninger i Marita

Jeg gleder meg over at det vokser og gror i og rundt Maritastiftelsen. I artikkelen om det som skjer i Gjøvik fengsel, kan du lese om en ny virkegren i vårt forebyggende arbeid gjennom samarbeid med politiet i Oppland. Stig Morten, som vi skrev om i forrige nummer av Maritanytt, er en sentral brikke i dette. Han har også tatt initiativ til en nystartet ungdomsklubb på Grünerløkka i Oslo (se side 8 i MaritaNytt). Vi er godt i gang med en nysatsning i Buskerud (les artikkelen "Maritastiftelsen inntar Buskerud" på side 3), noe som kommer til mer enn å doble arbeidstreningstilbudet vårt. Gjennom et tett og godt samarbeid med "Monsterbedriften", har enda flere fått oppfølging og arbeidstrening. Det var også kjempegøy å være til stede på Sub Scene da Marita Ung sitt musikkverksted viste oss noe av det de hadde lært. Det skjer også nye ting utenfor Norges grenser. Jeg har i mange år tenkt på Kambodsja, et land hvor befolkningen har gjennomgått ufattelige lidelser. I artikkelen på side 12 kan du lese om hva vi ønsker å gjøre for de som befinner seg aller lavest på rangstigen, nemlig kvinner som blir mishandlet gjennom menneskehandel. Vi kan ikke frelse verden, men vi kan i alle fall sørge for at noen som ellers ikke ville fått det, får en mulighet til et verdig liv.

Marita Filmen

Maritastiftelsen er særlig kjent for sitt forebyggende arbeid i norske skoler mot narkotika. Programmet består i at stiftelsens foredragsholdere, som regel tidligere narkotikamisbrukere som har gjennomgått rehabilitering, samler elevgrupper til foredrag, visning av Maritafilmen og samtale

- Om filmen
- Skoleopplegg
- Foreldremøter
- Tilbakemeldinger

 

Om filmen

Marita I

Mange kjenner Maritafilmen, som har vært vist for vel 500.000 skoleelever i Norge. I 1996 kom en ny og enda bedre film. Den er også laget av tidligere rusmisbrukere. Alt i filmen er autentisk, ingen scener er konstruert.

 Den første filmen "Marita" ble ferdig i 1983 med midler fra staten. Den var en del av skoleopplegget fra 1984 til 1996, da fikk vi en ny film . Vi anslår at den første Marita-filmen ble sett av rundt 500 000 ungdom og foreldre. Vi fikk mye bråk i starten fordi filmen viste sprøytescener...


Marita II

Vi har trukket noen linjer tilbake til den forrige filmen for å se hvordan det har gått med noen av de medvirkende fra den gang. I ett tilfelle har vi vært nødt til å intervjue en far, fordi datteren i mellomtiden har mistet livet i en overdose. Det er også eksempelvis et intervju med en sprøytenarkoman kvinne som har utviklet AIDS. For å få den nye generasjonen rusmisbrukere i tale har vi oppsøkt houseparty-miljøet. Dette er et miljø få voksne kjenner noe til. 

Konsekvensene av rusmisbruk kan være meget alvorlige. Filmteamet har vært med ambulansen fra Oslo Legevakt ut på jobb i forbindelse med en overdose. Og vi har møtt den tidligere tennisstjernen Morten Rønneberg, som har fått livet sitt forandret på grunn av rusmisbruk. 

Dette er bare noen få eksempler på hva filmen inneholder. Filmens tittelmelodi er en spesiallaget versjon av "A Kind of Christmas Card" med Morten Harket. Resten av filmmusikken er laget av Kjetil Bjerkestrand.

Skoleopplegg

Den første filmen, "Marita", har vært vist på norske skoler i elleve år. Våre foredragsholdere har derfor lang erfaring i presentasjon av denne problematikken. Alle som deltar har vært rusmisbrukere selv og kjenner miljøet fra innsiden. Å la elevene få del i erfaringer fra eget liv er derfor en viktig del av opplegget vårt.

Vi forteller elevene om den gang vi selv var unge og nybegynnere. Hvor nysgjerrige vi var, spenningen med rusen, men også hvordan vi etterhvert oppdaget baksiden av medaljen. Veldig mange av våre kamerater døde. Selv overlevde vi. Såvidt. 

Grunnskolerådet, Narkotikaseksjonen ved Oslo Politikammer, Forebyggende avdeling hos politiet i Bergen og diverse andre navngitte skoler anbefaler vårt opplegg. Visning av filmen, samt foredrag varer i tilsammen to til tre klokketimer, alt etter hvordan vi legger det opp.

En ny narkotikabølge?

- Har vi fatt en ny ungdomsgenerasjon som ikke vet nok om farene ved rusmisbruk? Mye kan tyde på det. I dag kan vi se en sterk økning i ungdoms misbruk av rusmidler. I de aller fleste byene i Norge i dag er det svært enkelt å få tak i narkotika. Det har vært gjort svært store narkotikabeslag i Norge, også sett i europeisk målestokk. Norge er ingen utkant lenger når der gjelder omsetning av narkotika. - En ny generasjon som ikke ser farene! Nye stoffer finner fort veien hit. Ett eksempel er det nye motestoffet ecstasy, som nå har tatt innpass i flere og flere ungdomsmiljøer. Det finnes steder i Norge hvor man ikke har et narkotikaproblem. Men før eller senere vil all norsk ungdom komme i kontakt med stoffet på en eller annen måte. 

Det er dette vi ønsker å gjere noe med! Vi tror forebyggende arbeid er nøkkelen. 

Vi vil hjelpe ungdom til å velge riktig!

Vårt hovedbudskap er at ungdom må stå ansvarlig for sine egne liv og selv ta konsekvensen av sine valg. Vi tror vi kan hjelpe ungdom til å velge riktig. 

Vi ønsker å fokusere på både alkohol og narkotika og prøver derfor å kombinere dette i våre undervisningstimer. Men hovedvekten vil bli lagt på farene ved narkotikamisbruk.

Foreldremøter

Noe av det viktigste for oss er å få til en kommunikasjon mellom skole, elever og foreldre. Vi ønsker å formidle hvor viktig det er med et godt selvbilde, sunne holdninger og ansvaret den enkelte har for sitt eget liv.

Å gi barna et positivt syn på seg selv er den beste måten å forebygge et framtidig rusmisbruk. Vi prøver å trekke inn foreldrene slik at de får del i den samme informasjonen barna har fått og på den måten legge grunnlag for samtaler i hjemmene. 

Derfor arrangerer vi gjerne foreldresamlinger på kveldstid etter at vårt ordinære opplegg har vært gjennomgått på skolen for elever og lærere. Vi anbefaler også at foreldre med barn i barneskolen blir invitert.

Tilbakemeldinger

Vi som står bak filmene, har mistet mange av kameratene våre, så for oss er det alvor. Vårt viktigste motiv for å holde på med dette er å forhindre at dette skal skje med andre. Rusmisbruket holdt på å ødelegge livene våre. Selv om vi nå er rusfrie, har fortiden vært med på å begrense mulighetene våre. Det har vært en tøff kamp for å komme tilbake til et normalt liv. Derfor vil vi ikke bare sitte med hendene i fanget og se på at nye generasjoner gjør de samme feilene vi en gang gjorde.

Helsemyndighetene i Amsterdam uttalte for flere år siden: "Vi har gitt opp." I mange land har problemene blitt så store at myndighetene ikke klarer å gjøre noe effektivt. Dette har ført til at f.eks. hasj mange steder i praksis er legalisert. Man har sett problemet og forstått alvoret, men for sent. Dette kan bli situasjonen også i Norge hvis ikke noe blir gjort. Norge er et meget attraktivt land for narkotikahandel, fortjenesten er høy og det er enkelt å smugle inn. Dette må vekke oss som samfunn og enkeltmennesker. Selv om vi kan peke på mange dystre tall og fakta, har Norge fortsatt en mulighet til å gjøre noe med problemet. Helt kvitt det kan vi aldri bli, men vi kan gjøre mye for å begrense det. Den viktigste, enkleste og billigste måten vi kan bekjempe rusmisbruk på, er ved å forebygge.

Bjørnegård skole, Bærum
Lærere uttaler: "Opplegget fenget elevene enormt. Har aldri sett elevene sitte stille så lenge. Meget engasjerende. Mange elever sa at de trodde dette kom til å få betydning for livet deres, og holdningen til narkotika. Kom de opp i en situasjon med narkotika kom de til å huske det de hadde hørt." 

Oslo Politikammer, Narkotikaseksjonen
"Etter min mening er filmen meget velegnet til bruk i skolen, og jeg håper at så mange som mulig vil få anledning til å se den. Filmen vil engasjere elevene, og vil kanskje også for mange være en vekker. Imidlertid bør ikke filmen vises alene. Jeg synes det er viktig at den etterfølges av et foredrag, slik at filmen og foredraget utgjør en helhet."
Truls Fyhn, tidligere narkotikasjef ved Oslo politikammer

Politiet i Bergen, forebyggende avd.
"Et meget bra undervisningsopplegg, som utfordrer ungdommen til å ta ansvar for sine egne liv og valg. Det å dele sine egne erfaringer fra et liv som misbruker gir en forståelse av hva rusbruk kan føre til. Foredragsholder N.N. hadde en utrolig evne til å nå ungdommen på deres egen hjemmebane."

Ve skole, Kristiansand
"Vi lærere kan ikke formane, advare eller fortelle om narkotikahelvetet slik som disse to klarte. Elever og lærere hadde noen uforglemmelige timer sammen. Dette tror vi er det beste forebyggende arbeid vi kan gi elevene våre". 

Hegra skole, Stjørdal
"Han fengslet elever, lærere og foreldre med sin personlige framstilling. Hans deltakelse burde inngå som en fast del av enhver ungdomsskoles lokale ANT-plan". 

Valdres folkehøgskule
"Seminaret var variert, det var både monolog, dialog og film. Vi føler at filmen ga oss et realistisk bilde av en rusmisbrukers verden. Narkotika kan virke spennende og innbydende på mange, derfor er slike seminarer en viktig del av det forebyggende arbeidet. For oss drepte han myten om bruk av rus, og han tok vekk mye av nysgjerrigheten. Vi anbefaler opplegget på det varmeste". 

Elevrådet ved Sortland Ungdomsskole
"I nesten to klokketimer holdt han elevene i ånde med sine erfaringer og fortellermåte og språk vel tilpasset aldersgruppen. Elevene ga etter forestillingen uttrykk for at "dette var noe av det beste de hadde hørt og vært vitne til", "dette hadde vært tankevekkende", "det var utrolig bra", "det ga avsmak på stoff", "det var skremmende" og "det var lærerrikt". 

Trondheim Politikammer, forebyggende avsnittet:
"Maritastiftelsen har et meget godt undervisningsopplegg som gir elever, lærere og foreldre en virkelighet innføring i rusproblematikk, og hva dette kan føre til. Gjennom sitt rusforebyggende arbeid gir de et godt bilde av farene, men også mulighetene ut av rusproblemene."

Charlottenlund Ungdomsskole, Trondheim
"Foredragsholderen fikk ca. 50 min. til å presentere opplegget for et skeptisk lærerpersonale. Etterpå ønsket hele personalet at det samme skulle bli presentert for elevene. 10 dager senere presenterte representanten fra Maritastiftelsen det samme temaet for hele skolen med ca. 500 elever og 50 voksne. Det ble gjennomført på den mest profesjonelle måte vi har hørt en enkeltperson henvende seg på til en forsamling. Alle tilhørerne lyttet aktivt fra begynnelse til slutt, og det var god kontakt med både voksne og ungdom. Lærerne var entydige imponerte og synes det var interessant og fengende. Foreldre ga uttrykk for at elevene måtte få flere opplevelser av denne typen."