Selv om Alex i fysisk forstand hadde med seg lite bagasje, hadde han i motsetning en stor og tung sekk av uløste problemer som hadde blitt til en stor byrde for han.

Navnet hans var egentlig Aleksander, eller Alex for de som kjente han best. Raskt ble det klart at Alex hadde et stort potensiale, som ble holdt tilbake av ulike problemer han hadde pådratt seg. Ikke bare var han en av Norges dyktigste i BMX-sykling, men hadde også et stort energinivå og en enorm giverglede.

Selv om Alex i fysisk forstand hadde med seg lite bagasje, hadde han i motsetning en stor og tung sekk av uløste problemer som hadde blitt til en stor byrde for han.

Selv om Alex i fysisk forstand hadde med seg lite bagasje, hadde han i motsetning en stor og tung sekk av uløste problemer som hadde blitt til en stor byrde for han. Han hadde ingen fast jobb, og et rotete liv der det var vanskelig å finne livsgnist og mening i hverdagen. Den tyngste byrden var en gjeld i millionklassen for tagging, som opplevdes som en stor mørk sky av bekymringer. Alex hadde en følelse av at Marita Bo var siste sjanse til å få orden på livet. – Det er nå eller aldri. Ordner det seg ikke nå, så er alt håpløst.

På Marita Bo møtte han mennesker som så forbi disse problemene, og som gav Alex et nytt bilde av seg selv. Han var verdifull. Han bodde sammen med folk som fortalte om Jesus, og etter en stund bestemte han seg for å bli en kristen. Dette skulle få større konsekvenser enn det han kunne ane. Verdiene og tankene om hva som var viktig i livet, endret seg drastisk. Den store mørke skyen av depresjon og apati begynte å gli vekk, og livsgleden kunne få spire igjen.

Utfordret og omfavnet

Gjennom botrening i Maritastiftelsen fikk han møte mennesker som både utfordret og omfavnet han. Han fikk hjelp til å se mulighetene, fremfor problemene. Dette resulterte i at Alex etter hvert fikk seg en fast jobb i bygningsbransjen, nærmere bestemt Monsterbedriften som Maritastiftelsen har et tett samarbeid med. Monsterbedriften gav han muligheten til å utvikle seg, noe som bidro til at han fikk et godt forhold til hard jobbing og ble mer selvstendig. Med sitt gode humør og pågangsmot klatret han raskt oppover i systemet. Alex ble en populær kollega, og ble etter hvert arbeidsleder.I ettertid ble også den store gjelden han hadde pådratt seg for tagging, redusert etter flere forhandlingsrunder med Oslo Sporveier og NSB.

Historien om Alex er en solskinnshistorie, og utviklingen hans har vært enorm fra han ankom i 2011. Denne fremgangen kom ikke av seg selv, men gjennom hard jobbing og konfrontasjoner av problemene han hadde båret med seg i mange år. Våren 2013 flyttet Aleksander ut av Marita Bo som en trygg og lettere mann. – Mine år i Maritastiftelsen bidro til at jeg endret retning i livet, og gikk bort fra tidligere negative valg, sier Aleksander.

I slutten av mai 2014 giftet han seg med sin kjære Fredrikke, og har holdt på de verdiene og den troen han fikk i sin tid i Maritastiftelsen. 

Takker Maritastiftelsen for livet

I dag har Alex et godt liv, med stabilitet og gode mennesker rundt seg. I slutten av mai 2014 giftet han seg med sin kjære Fredrikke, og har holdt på de verdiene og den troen han fikk i sin tid i Maritastiftelsen. Bryllupet ble holdt i nydelige omgivelser i Sogn og Fjordane, med flere av de vennene som han fikk på Marita Bo tilstede. To av disse, Oskar Nikolaisen og Martin Aabrekk, var forlovere i bryllupet og har hatt et nært vennskap med Alex siden han flyttet inn. Dette vennskapet har vært viktig og likeverdig for begge parter, selv om Martin var ansatt da Alex flyttet inn.

– Det å få være forlover har vært helt spesielt! Dette betyr mye for meg. Jeg har vært der fra første dag han flyttet inn, og sett den fine utviklingen han har hatt. Jeg er så glad for vennskapet vårt, sier Martin. Alex fortalte åpent om sitt nye liv i talen i bryllupet, og takket Maritastiftelsen og alle menneskene han traff der for at han fikk lov til å starte på nytt med blanke ark. Det reddet livet mitt, sier Alex.