Bønn i og utenfor de religiøse rammer

Av Leiv O. Holstad Dette med bønn, bønnebarn og bønnesvar kommer igjen i flere av artiklene i denne utgaven av Maritanytt, derfor vil jeg si litt om dette som de aller fleste mennesker har et forhold til, selv om flertallet helst ikke snakker åpent om det. Bønn kan være så mangt, fra formfullendte ytringer gjennom lovprisning og tilbedelse i religiøse omgivelser til forpinte klagerop i desperate situasjoner. Mange tror at man bare kan henvende seg til Gud i fromme ordelag, men det kan man ikke si om profeten Jeremia når han utbryter: "Herre, hver gang jeg tretter med deg, så har du alltid rett" (Jer. 12,1). En annen av Bibelens profeter anklager Gud i et helt kapittel fordi Han ikke griper inn mot verdens elendighet og urettferdighet, og sier så; "nå vil jeg stille meg her på vaktposten for å se hva Han (Gud) vil si som svar på mitt klagemål" (Hab. 1,1-2,1). Selv om verken Jeremia eller Habakkuk fikk det svaret de ønsket seg, fikk de likevel svar, noe du vil se ved å lese hele boken deres. Et annet resultat av deres anklager mot Gud, var at de fikk "luftet ut" sine frustrasjoner, noe som er sunt for ens sjelelige helse. Prostituerte som ber Hos mange av de prostituerte og de rusavhengige vi har kontakt med gjennom Maritakafeen, gate- og fengselsarbeidet, er bønn en naturlig del av hverdagen. Lengselen etter Gud er stor, og det siste året har vi delt ut mer enn 400 bibler til de utenlandske jentene som samles på Maritakafeen. I disse miljøene er ofte bønnene direkte og handler om konkrete behov, men i noen religiøse miljøer er bønn en gjentatt, monoton oppramsing av ord, noe som kritiseres av Jesus i Bergprekenen. Der viser Han oss at bønn ikke handler om å ramse opp mange ord eller om å fremvise en from, religiøs oppførsel, men om å ha en relasjon med Gud som er en omsorgsfull Far. Salige er de fattige De fattige er de som mangler noe. I så måte er vi i Maritastiftelsen blant disse. Vi stilles ofte ovenfor nye utfordringer hvor vi har store behov. Derfor har bønn blitt en naturlig del av vår virksomhet. Ofte svarer Gud ved å bruke ulike mennesker til å fylle våre behov, men noen ganger griper Han direkte inn ovenfor den enkelte. Mitt eget liv ble radikalt endret og sannsynligvis reddet fordi noen ba for meg. Siden dette skjedde, har jeg hatt gleden av å se mange andre som var regnet som håpløse, få et nytt liv gjennom egne eller andres bønner. Vi er veldig takknemlige for alle dere som ber for oss og dere som kanskje uten å vite det har blitt en del av bønnesvaret. Vi vet at mye av det vi opplever av gode resultater i Maritastiftelsen kommer av dette.
« Takk til Oslo bystyre | Main | På nåde i fengselet »
torsdag
mar242011

Forfulgt av sannheten

Lagt ut Datemar 24, 2011 av Authoreditor

Av Leiv Holstad

Stig Morten Seierstad har tilbrakt syv av sitt 32-årige liv bak murene. Nå jobber han i Maritastiftelsen. 

Han tilhørte et hardt kriminelt miljø, og ble styrt av destruktive krefter som var i ferd med å ødelegge både hans eget og andres liv. I stedet tok han et radikalt valg.

- Enten måtte jeg leve som en fullblods kriminell med alt det innebar, eller så måtte jeg velge å adlyde sannheten fullt ut, sier Stig Morten, som i dag bruker sin erfaring til å motivere ungdom til å ta positive valg og bevisstgjøre dem om konsekvenser av dårlige valg.

 

 

Behov for spenning

Han vokste opp i en god familie, var flink på skolen, men noen ganger mer aktiv enn det lærerne likte. Han hadde et sterkt behov for spenning og action, men opplevde ikke å få nok utløp for det der han vokste opp.

 - Det ble også en del bråk og slagsmål i friminuttene, men jeg var på ingen måte hyperaktiv, sier Stig Morten, og hever røsten for å understreke dette. Merkelappen hyperaktiv settes altfor lett på ungdom, synes han.

- Jeg hadde alltid et sterkt behov for å kjenne at jeg var levende, og at det hele tiden skjedde ting rundt meg. I ungdomsskolealderen fant jeg meg mest til rette i fest- og drikkemiljøet. Mange av de andre gutta spilte fotball, men det var ikke min greie. Jeg fant dem som snakka mitt språk i drikkemiljøet.

 

Lengsel etter tilhørighet

Etter hvert ble Stig Morten stadig mer aktiv i et kriminelt miljø.

 

- Jeg begynte å røyke hasj i 16-årsalderen, og solgte også en del til andre. Da jeg hadde passert 18 år, var jeg blitt far, men et vellykket familieliv og et stadig økende amfetamin- og ecstasyforbruk var ingen heldig kombinasjon. På denne tiden bodde jeg i Oslo, og var en del av house- og ravemiljøet som var i sterk framgang.

I dette miljøet fant han både noe av den spenningen han søkte, men også et slags fellesskap hvor han følte tilhørighet og fikk anerkjennelse – et slags broderskap hvor man sto opp for hverandre.

- Når jeg ser tilbake, husker jeg at jeg allerede i barndommen følte meg annerledes. Jeg var nok litt opprørsk av natur. Jeg lette på en måte etter ”min flokk”, et sted der jeg kunne oppleve samhørighet. Dette mente jeg å finne litt av i rusmiljøet, fordi der traff jeg mennesker som tenkte på samme måte som meg, og som tok imot meg med naturlig hjertelighet.

I media blir det kriminelle miljøet ofte fremstilt svart-hvitt. Skurkene er alltid onde. Dette provoserer Stig Morten sterkt.

- Det er ikke slik at alle i dette miljøet er tvers gjennom onde. Det finnes vennskap og samhold, og folk er minst like ærlige der som andre steder, i hvert fall når det handler om å ha en selverkjennelse.

 

Miljøets bakside

I begynnelsen trodde Stig Morten at han hadde funnet svaret på sin søken, men når han kom dypere inn i miljøet, opplevde han at det hadde en bakside som kanskje var verre enn miljøet han hadde flyktet fra.

- Volden ble stadig råere, og jeg så at drivkraften egentlig var falskhet og jakten på egen vinning. Jeg opplevde at noen jeg hadde beskytta lenge, snudde ryggen til meg når det begynte å storme rundt meg. Jeg tenkte at; ”og du kaller deg bror, men nå svikter du meg for penger?” Etter hvert innså jeg at miljøet var gjennomsyra av løgn, og at folk lett kunne ofre kompisen sin ved å overgi ham til politiet for egen vinnings skyld.

I 20-årsalderen tok den kriminelle karrieren til Stig Morten et skritt videre. Han begynte med biltyverier og annen vinningskriminalitet. Et par år senere, etter en kortere fengselsdom, begynte han å jobbe i et treningsstudio. Han trente mye, og begynte også å misbruke anabole steroider. I tillegg jobbet han som dørvakt på et av byens utesteder, og fikk stadig tettere kontakt med folk fra ulike gjengmiljøer.

 

Vendepunktet

Men så, midt i en forferdelig situasjon som førte til flere års fengsel for kidnapping og grov vold, fikk Stig Morten en slags aha-opplevelse som førte til at han tok et radikalt valg.

- Det ble veldig klart for meg at jeg måtte ta et valg i forhold til det livet jeg levde. Om jeg fortsatte som kriminell, ville jeg ødelegge både mitt eget og andres liv, sier Stig Morten.

- Spesielt gjaldt det jenta jeg var sammen med på den tiden. Jeg hadde alltid tenkt at jeg nok skulle klare meg selv, men jeg så at hun ble mer og mer ødelagt, og følte et veldig ansvar for å hjelpe henne ut av miljøet. Vi kunne ikke leve som par i kjærlighet og samtidig være en del av et miljø som bygde på egen vinning, vold, løgn, narkotika og kriminalitet.

 

- Så du ble på en måte konfrontert med sannheten?

- Ja, men jeg tok ikke skrittet fullt ut med en gang. Etter hvert ble det tydelig for meg at dette ville få radikale konsekvenser for livet mitt. Jeg måtte velge mellom et liv som kriminell, eller å adlyde sannheten. I ytterste konsekvens førte det til at jeg la alt frem for politiet. Jeg visste at dette ville skape et sterkt skille mellom meg og det kriminelle miljøet, og sannsynligvis føre til represalier. Likevel, uansett konsekvenser, valgte jeg å stå for mitt valg.

 

Etter til sammen rundt 40 timers avhør på politihuset i Oslo, ble Stig Morten dømt til fem år og åtte måneder i fengsel.

 

- Kunne du unngått dette ved å holde kjeft?

- Jeg kunne i alle fall unngått halvparten av straffen. Men jeg følte et sterkt indre press om å bli ferdig med alt, tømme hele ryggsekken, slik at jeg kunne starte på nytt med blanke ark. Jeg hadde ikke regnet med den positive overraskelsen jeg fikk da jeg i fengselet fortalte mine tidligere ”kolleger” at jeg hadde lagt alle kort på bordet for politiet, forteller Stig Morten.

- I stedet for represalier, fikk jeg respekt og ble ønsket lykke til videre. Jeg har fortsatt et godt vennskap med mange av dem.

 

Gud banket på

- Så du bekjente dine synder ovenfor politiet, men også for Gud. Når kom Gud inn i bildet?

- Han var der hele tiden. Advokaten min spurte meg en gang om jeg var en kristen, noe jeg bekreftet, men jeg ba ham om ikke å nevne dette i retten fordi jeg mente at jeg fortjente å bli dømt for det jeg hadde gjort. Jeg ville ikke bruke det at jeg ville være en kristen til å oppnå fordeler.

 

- Denne indre stemmen, som viste deg sannheten og skapte en indre lengsel etter mening og brorskap, var det egentlig Gud som banket på hjertedøra di?

- Ja. I dag ser jeg at Gud faktisk hadde vært etter meg hele livet mitt, men jeg skjønte det ikke da. Jeg hadde hele tiden et indre rop etter sannhet og ekte kjærlighet, sier Stig Morten og understreker at denne lengselen ikke bare handlet om damer og ekteskap, men vanlig mellommenneskelig kjærlighet.

 

Sannhet som frigjør

- Da Jesus sto ansikt til ansikt med Pilatus, som var presset av de religiøse øversteprestene og dømte ham til døden, sa Jesus til Pilatus at ”hver den som er av sannheten, hører min røst”. Pilatus responderte med å spørre: ”Hva er sannhet?”  Hvordan vil du svare på dette spørsmålet?

 

- Jesus er Sannheten med stor S, og sannheten er Jesus. Når jeg ser tilbake, forstår jeg at denne sannheten hadde banket på hjertedøra mi i mange år. Sannheten er en del av ”Jesu røst”. Han kaller jo seg selv for Veien, Sannheten og Livet. Generell sannhet kan misbrukes. Man kan slå folk i hodet med den, men når sannheten er styrt av kjærligheten, vil den være til oppbyggelse både for en selv og for de man omgås, mener Stig Morten. - Om vi velger kjærlighetens vei, det som bygger opp vår neste, velger vi sannheten.

 

Gud vanker i kriminelle miljøer!

Mens Stig Morten fortsatt var i det kriminelle miljøet, opplevde han at Gud var der og talte inn i livet hans.

- Flere ganger mens jeg satt i fengsel og grubla, ropte til Gud og ikke fikk sove, opplevde jeg at andre innsatte, som ikke engang var kristne, snakket rett inn i livet mitt! Gud har flere ganger brukt folk i det kriminelle miljøet til å si meg sannheten rett i trynet, forteller Stig Morten. - For eksempel fikk jeg høre at jeg noen ganger var altfor svart-hvitt i min måte å forholde meg til omgivelsene på. På den måten er Gud like mye tilstede i det kriminelle miljøet som i kirka, gjennom mennesker rundt oss. Jesus var ikke veldig positiv til egenrettferdige mennesker, som det var mange av, spesielt i de religiøse miljøene. Kanskje det var nettopp derfor Han vanka så mye sammen med de såkalte synderne, undrer Stig Morten seg - Det nye livet mitt begynte ved at jeg erkjente den smertefulle sannheten om meg selv og tok konsekvensene av dette.

  

Livet utenfor

Stig Morten er glad for støtten som han har fått fra sin egen familie, og fremhever særlig far, søster og onklene. I fengselet kom han i kontakt med Maritastiftelsen, og fremhever spesielt Trond Akerholdt, som leder Maritastiftelsens fengselsarbeid og som jevnlig besøkte ham under hele fengselsoppholdet. Under siste del av dommen, jobbet Stig Morten i Maritastiftelsens bruktbutikk i ukedagene, mens han ellers oppholdt seg i fengselet. I august 2010 hadde han sonet ferdig, og siden da har engasjementet hans i Maritastiftelsen bare økt. I dag er han brennende engasjert som leder av en del av Maritastiftelsens forebyggende arbeid blant rus- og kriminalitetsbelastet ungdom. Her samarbeider han med Vestoppland Politidistrikt (les mer om dette i artikkelen om Nan Inger).

 


 

Stig Morten om Trond:

Gjennom Maritastiftelsen begynte Trond fra 2007 å komme på ukentlige besøk til meg i fengselet. Han var utrolig tålmodig med meg, mente det han sa og trodde på meg! Dette betydde enormt mye for meg – særlig siden jeg møtte mye motgang i systemet! Vi møttes på prestekontoret på Ullersmo, ba sammen og leste i Bibelen. Etter at jeg ble løslatt, har Trond og familien rett og slett tatt meg under ly og latt meg bo sammen med dem! Trond er en god medvandrer som går den ekstra milen sammen med mennesker – og viser rett og slett Jesu kjærlighet i handling.