Bønn i og utenfor de religiøse rammer

Av Leiv O. Holstad Dette med bønn, bønnebarn og bønnesvar kommer igjen i flere av artiklene i denne utgaven av Maritanytt, derfor vil jeg si litt om dette som de aller fleste mennesker har et forhold til, selv om flertallet helst ikke snakker åpent om det. Bønn kan være så mangt, fra formfullendte ytringer gjennom lovprisning og tilbedelse i religiøse omgivelser til forpinte klagerop i desperate situasjoner. Mange tror at man bare kan henvende seg til Gud i fromme ordelag, men det kan man ikke si om profeten Jeremia når han utbryter: "Herre, hver gang jeg tretter med deg, så har du alltid rett" (Jer. 12,1). En annen av Bibelens profeter anklager Gud i et helt kapittel fordi Han ikke griper inn mot verdens elendighet og urettferdighet, og sier så; "nå vil jeg stille meg her på vaktposten for å se hva Han (Gud) vil si som svar på mitt klagemål" (Hab. 1,1-2,1). Selv om verken Jeremia eller Habakkuk fikk det svaret de ønsket seg, fikk de likevel svar, noe du vil se ved å lese hele boken deres. Et annet resultat av deres anklager mot Gud, var at de fikk "luftet ut" sine frustrasjoner, noe som er sunt for ens sjelelige helse. Prostituerte som ber Hos mange av de prostituerte og de rusavhengige vi har kontakt med gjennom Maritakafeen, gate- og fengselsarbeidet, er bønn en naturlig del av hverdagen. Lengselen etter Gud er stor, og det siste året har vi delt ut mer enn 400 bibler til de utenlandske jentene som samles på Maritakafeen. I disse miljøene er ofte bønnene direkte og handler om konkrete behov, men i noen religiøse miljøer er bønn en gjentatt, monoton oppramsing av ord, noe som kritiseres av Jesus i Bergprekenen. Der viser Han oss at bønn ikke handler om å ramse opp mange ord eller om å fremvise en from, religiøs oppførsel, men om å ha en relasjon med Gud som er en omsorgsfull Far. Salige er de fattige De fattige er de som mangler noe. I så måte er vi i Maritastiftelsen blant disse. Vi stilles ofte ovenfor nye utfordringer hvor vi har store behov. Derfor har bønn blitt en naturlig del av vår virksomhet. Ofte svarer Gud ved å bruke ulike mennesker til å fylle våre behov, men noen ganger griper Han direkte inn ovenfor den enkelte. Mitt eget liv ble radikalt endret og sannsynligvis reddet fordi noen ba for meg. Siden dette skjedde, har jeg hatt gleden av å se mange andre som var regnet som håpløse, få et nytt liv gjennom egne eller andres bønner. Vi er veldig takknemlige for alle dere som ber for oss og dere som kanskje uten å vite det har blitt en del av bønnesvaret. Vi vet at mye av det vi opplever av gode resultater i Maritastiftelsen kommer av dette.
« Marita på serbisk TV | Main | Torgeir - en sporty ettåring »
torsdag
sep232010

Et hjertesukk fra Oslo legevakt

Lagt ut Datesep 23, 2010 av AuthorBjørn Olav Thune

Noen av oss fra Maritakafeen deltok nylig på seminar arrangert av SIRUS (Statens Institutt for rusforskning) om de høye overdosedødsfallene i Norge. Hvorfor er de så høye her og hva kan vi gjøre med det? Det er ingen tvil om at Norge ligger høyt i Europa i forhold til innbyggertallet. På den såkalte ”Europarankingen” lå Norge som nr 3 i 2009.

Noe skyldes at Norge har en utbredt sprøytekultur, mens i en del andre land som Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark, Irland og England røykes det mer heroin enn hva det injiseres. SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) og SIRUS har begge beskjeftiget seg med analyser. Helge Waal, professor fra SERAF og Einar Ødegård, ekspert på narkorelaterte dødsfall fra SIRUS, innledet seminaret. Disse to var noe uenig om hvordan tallmaterialet skulle forstås. Waal hevdet at tallene ikke er så høye, selv om de er høye. Ødegård imøtegikk dette med at de norske tallene ikke er fra mangelfulle politidata, men bygger på fakta fra Statistisk sentralbyrå og stemmer. I 2008 var det uansett dokumentert 263 overdosedødsfall i Norge. 210 av disse var menn og 43 var kvinner. Alle er enige om at det må jobbes med å redusere dette. Slik fordelte overdosedødsfallene seg på ulike stoffer:

  • Heroin 131
  • Opioder 57
  • Metadon 31
  • Syntetiske 7 
  • Kokain 1

Dødsfallstatistikkene i de enkelte land bygger på forskjellige fakta. Det er store forskjeller på hvordan man teller fra land til land. Dødsfall pga narkorelaterte sykdommer og selvmord forveksles med overdoser, og politidata er ofte ufullstendige. Waal mener at årsaken til høye overdosetall bunner i som han selv uttalte at ”det er typisk norsk å injisere heroin med benzodiazopiner i alkoholberuset tilstand.” -Odd Martin Vallersnes, lege og skiftleder ved Legevakten i Oslo var sistemann ut. Han har jobbet der siden 1998. Han har til gode å se et overdosedødsfall i sine lokaler, men som han sa: ”Vi ser dem før de kommer så langt.” De behandler hundrevis av akutte forgiftninger og lykkes med det. I 2003 var 956 akutte forgiftninger som kom inn til legevakten fordelt slik: 22% opiater, 49% etanol, 10% benzodiazopiner og 6% var andre illegale rusmidler. 1860 akutte forgiftninger ble behandlet av ambulansetjenesten i 2003. 691 av disse var opiatforgiftninger og ble behandlet av ambulanse. 

  • 13 døde
  • 150 innlagt - Legevakt eller sykehus
  •  76 % ble igjen på stedet

Fra 2004 – 2009 har det skjedd mer enn en dobling. Totalantall akutte forgiftninger ved Legevakten i 2008 har økt til om lag 2400. Vallersnes’ hjertesukk var: Hva skjer etterpå? Når pasienten står på beina, fire timer etter en akutt forgiftning, når observasjonen er slutt, spaserer de ut til neste skudd. Vi opplever en skrikende mangel på muligheter videre. Det har skjedd fint lite etter 2004 og også lite før det. Tidligere fantes muligheten for direkte innleggelse på avrusingsstasjonene Storgata 36, Montebello eller M3. Sosial Vakttjeneste formidler fortsatt akuttovernattingsplasser for rusmisbrukere. Forventingene vi har nå er til det nye RusAkuttMottaket med 12 sengeplasser som er i ferd med å åpne ved OUS Aker. Legevaktens klare ønske er:
 

  • Alle som har vært observert for akutt opiatforgiftning tilbys innleggelse ved RusAkuttMottaket der

og da. 

  • Overdose er alvorlig
  • Det er et gyllent øyeblikk for intervensjon
  • Flere til legevakten og færre igjen på stedet?
  • De må sendes videre i systemet, det er den beste løsningen for pasienten. I den påfølgende debatten sa seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Gabrielle Welle Strand, at 200-250 overdosedødsfall er for høyt å leve med uansett hvordan man teller. SERAF har fått midler til et forskningsprosjekt for å finne ut mer om hvorfor så mange dør. Flere fokuserte på ettervern og oppfølging etter behandling og fengsel. Representanten fra Dalsbergstien hus, Seksjon Skadereduksjon, nevnte Rusmiddeletatens samarbeid med Helseetaten om å ha lavterskeltilbud med Subuxone, noe som har fått avslag foreløpig.

Det ble etterlyst mer politisk press for å endre på tingene. Andre etterlyste bedre LAR- oppfølging. Atter andre, som Rusforebyggende Senter i Drammen, lurte på om det ikke gikk an å lære norske heroinbrukere til å røyke istedenfor å injisere. Lilleba Fauske fra Rusmiddeletaten stilte spørsmålet: Trenger vi ny kunnskap om noe vi har gjort feil? Uteseksjonen hadde et godt poeng og sa at når folk avbryter behandlingen bør de fanges opp så snart som mulig. Gunnbjørg Linjord fra RUS- telefonen/Maritastiftelsen stilte spørsmål om hvorvidt misbrukerne selv blir spurt om overdoser, siden de sitter med førstehåndserfaring. Waal svarte at aktivisering av brukermiljøene er vanskelig og at det største problemet er at de som setter overdoser oftest dør alene, og at livsnederlag, ensomhet og mangel på tilgjengelighet på hjelp avslutter livet. De fleste var enige om at hjertesukket fra Oslo legevakt var på sin plass. Selv om han hadde minst tid av innlederne, gjorde hans presentasjon sterkt inntrykk.