Rita Nilsen og Retretten - et fristed

 Det skjedde på ”Obama-dagen” – 10. desember 2009. Jeg slo på TV’en og så Stoltenberg som viste Obama den spektakulære utsikten fra 17. etasje i regjeringsbygget. Han pekte mot Slottet, Operaen, Oslofjorden, Rådhuset og Holmenkollen og var tydelig stolt over å vise ham Oslo by. Men byen har mye å by på, og jeg var på vei mot en helt annen kant av byen enn arenaen for fredsprisen. Jeg skulle besøke Rita Nilsen og Retretten.

Bildetekst: Et firkløver med mye kompetanse og engasjement: F.v: Aud Kvalbein, Oslos varaordfører og byrådsrepresentant for KrF, Rita Nilsen, Retrettens grunnlegger og leder, Gerd-Liv Valla, tidligere LO-leder og politiker, som nå slår et slag for å bekjempe fattigdom og rus, sammen med en av Retrettens medhjelpere. Foto: Bjørn Olav Thune

Idet jeg krysset Grønlandsleiret til bygget vis a vis Grønland kirke, hvor Fattighuset, Selvhjelpens hus og Retretten leier lokale, kjørte fem politivogner ut. Lyden av helikoptrene som svevet over Oslo by larmet ikke like mye over Grønland bydel.(Retretten har nå flyttet ut av det gamle lokalet i Grønlandsleiret og inn
i Kristian Augustgt. 10 i 2. etasje. Red.anm.)

Denne dagen var jeg og noen andre fra Maritastiftelsen invitert på julebord hos Retretten. Der møtte vi grunnlegger, daglig leder og fagansvarlig Rita Nilsen og noen mennesker og hverdagshelter, som hadde vunnet priser som betydde langt mer for dem personlig, enn fredsprisen president Obama skulle motta. Det  var ikke like mye blitzregn, bare klikket fra mitt eget kamera, og ingen sikkerhetsvakter heller. Vel innenfor kunne jeg se over til politihuset og Oslo fengsel. Jeg la merke til at Retretten er et sted hvor mennesker blir sett. Rita hilser, klemmer, klapper folk på skulderen og spør hvordan de har det. Noen kommer for å ta akupunktur og prate. Rakfisk , lefse og annen julemat ble inntatt og  det var en hyggelig stemning  der vi satt i en firkant. Lokalene var ikke spesielt store, men vi klumpet oss sammen

Rita har fortalt oss at hun var Oslos første registrerte gatebarn og at hun levde som rusmisbruker i mange år før hun ble rusfri.

Rita, hvordan kom du i gang med Retretten?

Hun går 13 år tilbake i tid og forklarer:  – Jeg fikk ikke hjelp noe sted. Jeg havnet på gata da jeg var 13 år – et rusmisbruk som skulle vare til jeg ble 35 år. Men som liten gikk jeg ett år på St. Sunniva skole da jeg ikke var skolemoden nok til vanlig skole. Jeg merket at nonnene der passet på meg, samtidig som jeg fikk være i fred, og derfor var det naturlig for meg å søke meg til nonnene på Nesøya senere i livet. Fra 2001 til 2007 var jeg der på retreat mange ganger, og fikk være i stillhet fire dager om gangen. Dette ble mitt fristed og min behandling, sier Rita. Dette har hun tatt med seg videre. Siden 1999 har hun hjulpet andre med sin erfaring, og i 2002 grunnla hun Retretten. Rita er opptatt av at mange rusmisbrukere har traumer – posttraumatiske stresslidelser, og at de ikke skal møte sosial voldtekt hos dem. Retretten er et fristed hvor folk skal kjenne trygghet og bestemme over sitt eget liv.  – Det er ingen journalføring, det koster ikke penger og du kan komme inn uten timeavtale. Kom når du har tid og ikke behøver bryte andre avtaler. I en retrett ligger muligheten for å evaluere, ta nye valg, få ny energi, og det skal være rom for hele deg, forklarer Rita. Den eneste betingelsen er at de må være rusfri, av hensyn til de som ønsker å være rusfri.

Du har også utdannet deg?

 –Ja, jeg har grunnutdanning i sykepleie. Senere gikk jeg inn i NADA og ble utdannet i det vi kaller non verbal behandling. I tillegg har jeg utdanning i avhengigheter, i adferds- og reaksjonsforstyrrelser og kriminalitet som livsstil. Vi bruker akupunktur, mineraler og vitaminer i behandlingen. Her må vi ta en pause, for det er mange som vil ha en bit av Rita i dag, Gerd-Liv Valla kommer inn og vi sier takk for sist. Hun besøkte Maritastiftelsen for en stund siden, i likhet med Rita som var hos oss for noen dager siden.

Vi fortsetter praten etter litt fotografering og prat:

Fortell litt om medhjelperne dine her

 – Alle vi som jobber i direkte tilknytning til brukerne er enten tidligere rusmisbrukere, straffedømte eller pårørende. Slik kan vi støtte hverandre i arbeidet. Vi har også en LAR-pasient som jobber her. Fokuset vårt er på brukerne. Det er viktig å være der for dem, så Retretten er en samlingsplass. Derfor har vi en lav struktur.

Skjer alt her inne?

 – Nei, vi er ute og informerer på institusjoner, gir akupunktur på fengselet, holder foredrag, og i går var en av oss på Stortinget for å informere om hva vi holder på med. Vi kjører også lærings - og mestringskurs hvor folk blir ansvarliggjort ift. sin sykdom.  – Det er ensomheten vi rusmisbrukere ryker på, derfor må vi fylle opp med noe som er sterkere enn rusen.

Hvis du kunne ønske deg noe, hva vil det bli?

 – Hvis jeg fikk mer tid ville jeg reise mer rundt, få mer kunnskap og dele det jeg har med andre. Hun har blant annet holdt foredrag i Dallas, Virginia, Helsinki og Budapest.  – Etter 13 nyktre år er det aller beste å se at så mange får håp på et annet nivå ved å prate med meg. Veien Rita har gått gjør at hun kan dele mange erfaringer. Retrett-ideen har også blitt startet opp i Nigeria og Jamaica. Hadde hun hatt mange penger ville hun kjøpt et hus som kunne romme mye!

Livet blir annerledes for folk fordi dere er her, sier jeg.

 Folka på ungdomsavdelingen på Oslo Fengsel ligger henne på hjertet:  – Flere har alle odds mot seg, på grunn av foreldrene. Retretten er der for dem. På dette tidspunktet i samtalen kommer Oslos varaordfører og byrådsrepresentant Aud Kvalbein (KrF) innom og vi hilser på henne. Hun forteller at hun møtte Rita i mars 2007 og ble imponert over hva hun har fått til, og fikk Byrådet til å støtte tiltaket økonomisk.  – Før valget i 2007 ble partiene tatt med til Batteriet og vi gikk runden. (Batteriet er et landsdekkende ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge). Rita var veldig frimodig, minnes hun, og ga de fra KrF noen provoserende spark ift. abort. Rita sa hun skulle ønske moren hennes hadde tatt abort, så hun slapp den forferdelige oppveksten og alt hun hadde vært utsatt for.  – Jeg kjente jo ikke Rita, men ble så imponert, og jeg husker jeg sa til henne:  Jeg er glad for at moren din ikke tok abort! Det mener jeg fortsatt, la hun til nå.  – Jeg hadde det jo ikke så kjekt, svarte Rita, men nå vil jeg ikke si det, men veien hit har ikke vært så kjekk.

 – Jeg lærer litt av alle, Retretten, Maritastiftelsen og flere andre, sier Aud Kvalbein til oss, før Gerd-Liv Valla og Aud Kvalbein stiller opp på bilde, sammen med Rita og en av damene på Retretten.

Det kan bli fred i mange hjem med slike som Rita og hennes medarbeidere. Kanskje var det noe i det Obama sa til Nobelkomiteen og pressen:  – Det var en stor overraskelse for meg å få prisen. Andre kan ha fortjent den mer enn meg. Min oppgave er å gjøre det jeg mener er riktig for fred som varer. Det har Rita Nilsen og Retretten gjort, og leserne for unnskylde meg, men for meg overskygget dette selveste Nobelprisen på Obamas nobeldøgn i Norge. Jeg gikk ut med en “Sei’ren er vår” -stemning og føler at her burde noen finne på å gi en pris også!

Hva er Retretten?

Retretten er en verdinøytral og ideell stiftelse som har til formål å gi hjelp til videre hjelp. De har et rusfritt møtested hvor tidligere rusmisbrukere, straffedømte og pårørende kan komme. I tillegg er de inne i fengsler og driver annen oppsøkende virksomhet rettet mot institusjoner og liknende. Stiftelsen ble grunnlagt i 2002 av Rita Nilsen, som selv er tidligere rusmisbruker. Rita arbeider i dag som terapeut og faglærer og er også kontaktperson for NADA i Norge. (Akupunkturprogrammet er relatert til øret og lindrer psykiske og fysiske symptomer, minsker suget etter stimuli og bedrer evner. Programmet brukes av personell innen helse og omsorgssektoren verden rundt innen psykiatri, rus og kriminalomsorg som et supplement til annen grunnterapi, men brukes nå mer og mer innen somatikken.) Fram til 2007 har stiftelsen bestått av frivillige medarbeidere med og uten egen rushistorie, noen som misbrukere og noen som pårørerende, men også av mennesker som har levd et helt vanlig liv. De har vært inne i Oslo Fengsel to timer i uken, samt at de har holdt åpent i sine lokaler for besøk i tillegg til at de har besvart telefoner og mail fra hele landet. Fra 2007 er de støttet økonomisk av Oslo kommune v/ Rusmiddeletaten og Helsedirektoratet.

www.retretten.no