Bønn i og utenfor de religiøse rammer

Av Leiv O. Holstad Dette med bønn, bønnebarn og bønnesvar kommer igjen i flere av artiklene i denne utgaven av Maritanytt, derfor vil jeg si litt om dette som de aller fleste mennesker har et forhold til, selv om flertallet helst ikke snakker åpent om det. Bønn kan være så mangt, fra formfullendte ytringer gjennom lovprisning og tilbedelse i religiøse omgivelser til forpinte klagerop i desperate situasjoner. Mange tror at man bare kan henvende seg til Gud i fromme ordelag, men det kan man ikke si om profeten Jeremia når han utbryter: "Herre, hver gang jeg tretter med deg, så har du alltid rett" (Jer. 12,1). En annen av Bibelens profeter anklager Gud i et helt kapittel fordi Han ikke griper inn mot verdens elendighet og urettferdighet, og sier så; "nå vil jeg stille meg her på vaktposten for å se hva Han (Gud) vil si som svar på mitt klagemål" (Hab. 1,1-2,1). Selv om verken Jeremia eller Habakkuk fikk det svaret de ønsket seg, fikk de likevel svar, noe du vil se ved å lese hele boken deres. Et annet resultat av deres anklager mot Gud, var at de fikk "luftet ut" sine frustrasjoner, noe som er sunt for ens sjelelige helse. Prostituerte som ber Hos mange av de prostituerte og de rusavhengige vi har kontakt med gjennom Maritakafeen, gate- og fengselsarbeidet, er bønn en naturlig del av hverdagen. Lengselen etter Gud er stor, og det siste året har vi delt ut mer enn 400 bibler til de utenlandske jentene som samles på Maritakafeen. I disse miljøene er ofte bønnene direkte og handler om konkrete behov, men i noen religiøse miljøer er bønn en gjentatt, monoton oppramsing av ord, noe som kritiseres av Jesus i Bergprekenen. Der viser Han oss at bønn ikke handler om å ramse opp mange ord eller om å fremvise en from, religiøs oppførsel, men om å ha en relasjon med Gud som er en omsorgsfull Far. Salige er de fattige De fattige er de som mangler noe. I så måte er vi i Maritastiftelsen blant disse. Vi stilles ofte ovenfor nye utfordringer hvor vi har store behov. Derfor har bønn blitt en naturlig del av vår virksomhet. Ofte svarer Gud ved å bruke ulike mennesker til å fylle våre behov, men noen ganger griper Han direkte inn ovenfor den enkelte. Mitt eget liv ble radikalt endret og sannsynligvis reddet fordi noen ba for meg. Siden dette skjedde, har jeg hatt gleden av å se mange andre som var regnet som håpløse, få et nytt liv gjennom egne eller andres bønner. Vi er veldig takknemlige for alle dere som ber for oss og dere som kanskje uten å vite det har blitt en del av bønnesvaret. Vi vet at mye av det vi opplever av gode resultater i Maritastiftelsen kommer av dette.
« Det kommer en "dagen derpå"... | Main | Partydopere oppsøker det harde miljøet »
lørdag
sep012001

Hvor farlig er hasj?

Lagt ut Datesep 1, 2001 av AuthorMaritaStiftelsen

Det er både beklagelig og betenkelig når en lærer i ungdomsskolen påstår at hasj er bortimot ufarlig. Jeg er redd for at dette kommer til å gi en signaleffekt som vil føre til at enda flere begynner med hasj. 

Men er da han og andre hasjliberalere helt på jordet i sin argumentasjon for hasj? Selvfølgelig ikke. Det er mange positive ting å si om hasj. Jeg brukte de samme argumentene da jeg selv var nybegynner. Tenker man på faren for å dø på en overdose, er det fullt mulig å hevde at hasj er ufarlig. Når det gjelder faren for overdoser, er det stoffer som heroin, morfin eller metadon som er de farligste. Ingen har noen gang dødd av en overdose hasj. 

Når det gjelder foranledninger til vold for eksempel, er alkohol mye verre enn hasj. Jeg opplevde faktisk at hasjen gjorde meg snillere. Før jeg begynte å røyke hasj, drakk jeg meg ofte full, og jeg slåss mye i fylla. Men hasjen virket annerledes. Jeg kan ikke huske at jeg slåss en eneste gang i løpet av det første året jeg brukte hasj. Jeg pleide å så at dersom vi klarte å få alle mennesker til å røyke hasj, ville det blitt fred i verden. 

En annen "positiv" side jeg opplevde ved hasjen, var at jeg ikke ble fyllesjuk når jeg røyka det. Årsaken til dette er at THC (de aktive stoffene i cannabis) lagres i kroppen i opptil 40 døgn. Det siver ut sakte, med andre ord. Alkohol for eksempel, bryter seg vei ut av kroppen dagen derpå (forenklet sagt). Også opiater (morfin, heroin) finner veien ut etter bare noen timer. 

Hva er det da som er farlig med hasj?

Mye! Fysisk er hasj farlig fordi det blant annet er kreftfremkallende. Noen av stoffene i hasj virker også forstyrrende på korttidshukommelsen og på konsentrasjonsevnen, samt at de kan påvirke arvestoffene. Det vil si at det er større fare for fysiske eller psykiske skader på fosteret dersom den gravide, eller gravøren, har cannabis i kroppen. I Kingston, Jamaica, er det påvist at nyfødte barn til hasjrøykende mødre er i gjennomsnitt 500 gram lettere enn barna til mødre som ikke røyker hasj. 

Hasj kan også føre brukeren inn i en psykose. I Egypt og på Jamaica, hvor jevnlig bruk av hasj er mer vanlig enn i Norge, er "hasjpsykose" en vanlig diagnose blant psykiatriske pasienter. Noen tror at hasj bare er farlig fordi det kan lede til bruk av såkalte tunge stoffer, og at hasj ikke gir avhengighet. Dette stemmer ikke. 

Det er mer enn nok styrke i hasjen til å gjøre brukeren psykisk avhengig. Etter en tids hasjrøyking får man ofte psykiske problemer, så som paranoia og forfølgelsesvanvidd. Problemet kommer vanligvis ikke så brått som den tragiske historien du kan lese om på side 3 i dagens Maritanytt. De kommer snikende. Og hasjrøykere oppdager som regel ikke selv at han er i ferd med å forandre personlighet på mange måter. Måten å tenke på forandrer seg, men frem for alt handler det om at rusopplevelsen blir viktigere enn mye annet. Noen pleier å kombinere rusopplevelsen av hasj med det å digge musikk eller å gå en tur i skogen, mens de fleste sitter som regel bare passivt og glaner sløvt på hverandre, mens man opplever et slags fellesskap. 

Jeg kjenner mange hasjrøykere som erkjenner at det å digge musikk ikke er så spesielt lenger, dersom man da ikke er rusa. Rusen blir en flukt fra den tomme og innholdsløse hverdagen, som bare blir mer og mer tom og innholdsløs etter hvert som hasjen blir mer og mer sentrum i tilværelsen. Spør du en som er i denne situasjonen om han er avhengig, vil han svare nei! Men slutte, det kan han ikke tenke seg. Kanskje en eller annen gang i fremtiden… 

Jeg påstår at opplevelsen av hasjrusen skaper en meget sterk psykisk avhengighet som sitter hardere enn det de fleste er klar over. Dette er noe jeg vet, for jeg har opplevd det selv, og mange med meg. Jeg er heller ikke i tvil om at hasj også er en inngangsport til andre narkotiske stoffer. Men selv om det ikke hadde vært det, er det mer enn nok farlig i seg selv "bare" å røyke hasj.